Harry Belafonte sings the blues
Blues for sjelefred
Svar
Forfatterarkiv: Jorunn
Valg 2023
Kommune- og fylkestingsvalg er en viktig del av demokratiet i Norge. Hvert fjerde år har norske borgere rett til å velge sine representanter til kommunale og fylkeskommunale organer. Disse valgene gir velgerne muligheten til å påvirke politikken og tjenestene som blir tilbudt på lokalt og regionalt nivå.
Kommunene og fylkeskommunene i Norge er ansvarlige for å tilby mange av de viktigste tjenestene til borgerne, som inkluderer utdanning, helse- og sosialtjenester, infrastruktur, samferdsel, og miljøvern. Derfor er det viktig at folk deltar i valgene og velger representanter som er engasjerte i lokale og regionale saker og som vil arbeide for å fremme fellesskapets interesser.
For å stemme i kommunale og fylkeskommunale valg i Norge, må man være norsk borger, være over 18 år gammel, og være registrert i valgmanntallet. På valgdagen vil du motta en innkalling til ditt valglokale og annen relevant informasjon om valget. Det er viktig å avgi din stemme og delta i demokratiet for å sikre at ditt synspunkt blir representert.
Kommune- og fylkestingsvalg gir også en mulighet for politiske partier og kandidater til å kommunisere sine politiske synspunkter og ideer til velgerne. Dette betyr at valgene også fungerer som en plattform for debatt og dialog mellom partiene og velgerne. Det gir også en sjanse for politiske partier å bygge støtte og mobilisere velgere til kommende valg.
Som et resultat av valgene vil velgerne få muligheten til å velge sine kommune- og fylkesrepresentanter som vil arbeide for å forbedre og utvikle lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at velgerne bruker sin stemmerett og velger representanter som de tror vil gjøre en forskjell i deres lokale og regionale samfunn.
I konklusjonen kan det sies at kommune- og fylkestingsvalg er en viktig del av det norske demokratiet. Disse valgene gir velgerne muligheten til å påvirke politikken og tjenestene som tilbys på lokalt og regionalt nivå, og er en mulighet for politiske partier og kandidater til å kommunisere sine ideer og synspunkter til velgerne. Det er derfor viktig at norske borgere bruker sin stemmerett og tar del i valgene for å sikre at deres stemme blir hørt og representert i lokalsamfunnet og regionen.
Valg 2023
Februar – fortalt av en OpenAl
Februar i Norge er en måned fylt med ustabilitet, både værmessig og følelsesmessig.
På den ene siden har vi vinterferien, en tid for avslapning og familiekvalitetstid, men på den andre siden kan været være grått og trist, noe som kan føre til vinterdepresjoner for mange.
I tillegg til været, har februar også en tendens til å føle seg uendelig lang, spesielt for de som har vinterferie. Dager føles som uker, og uker føles som måneder.
Men det er også en tid for å ta seg av seg selv og sitt eget velvære. Det er en mulighet for å sette av tid til å gjøre ting man har utsatt, som å lese en bok eller ta seg av kroppen sin med trening og god mat.
I tillegg til å ta vare på seg selv, er februar også en tid for å støtte andre. Mange mennesker kan oppleve vinterdepresjoner og ensomhet, så det er viktig å være en støtte for våre kjære og kolleger.
Alt i alt, selv om februar kan føles utfordrende, er det også en mulighet for vekst og utvikling. Vi må ta vare på oss selv og støtte hverandre gjennom denne grå måneden, slik at vi kan komme styrket ut på den andre siden.
Kilde: https://chat.openai.com/chat
Godt Nytt År – Ønsker 2023 velkommen
Kirken har mistet sitt dødsmonopol
Så gjenstår det oppfølging fra kommunene når det gjelder livssynsnøytrale seremonirom.
Det er et stort behov for seremonirom der alle mennesker kan føle seg velkommen, uavhengig av religiøs- og livssynstilhørighet.
Et sekulært samfunn må legge til rette for alle, ingen skal ha særfordeler eller flere rettigheter enn andre.
1. desember og vi gleder oss til Solsnu og Jòlablòt
Jòlablòt kan du lese om her: Wikipedia Midtvinterdagen
Feiringen i Hagemannsparken kan du lese om her: Vintersolverv Holmestrand
Du behøver ikke være medlem for delta😊
Her kan du melde deg inn i Human-Etisk Forbund, helt gratis😊
Nå har vinteren kommet til Klingebu
Tradisjonsrik mat – kosthold – pris
Så godt det er med tradisjonsrik mat, spesielt middagsretter som vi har hatt med oss fra barndommen.
Mange av de tradisjonelle hverdagsrettene var laget av «restemat» og avskjær som kostet mindre enn hele og ferske kjøttstykker.
Den gangen ble hele dyret brukt, ikke bare de flotteste biffene og stekene. Heldigvis har vi gått tilbake til dette de siste årene, nå er mange blitt mer bevist på forbruket vårt.
Salting og røyking var to av metodene som ble brukt til konservering av mat før vi fikk kjøleskap og frysere. På 80 og 90 tallet tror jeg mye av saltingen ble gjort av kjøtt som ikke ble solgt som ferskvare, altså det som nesten har «gått ut på dato» Derfor var ikke dette så dyr mat for de fleste.
Men hva har skjedd?
Ta for eksempel lettsaltet sideflesk og lettsaltet torsk.
Det koster ca 230 kroner for en kilo …230???
En bit beregnet til 4 porsjoner koster altså 90 kroner, da er det ikke billig mat lenger.
Spekesild var også regnet som «fattigmannskost» før, men nå koster en pakke på 250 gram ca 38 kroner, det er 152,- pr. kilo. Er det noen som kan påstå at dette er billigmat?
Det er flere eksempler på mat som var billig før, men nå er dyrere enn det mange familier har råd til.
Fabrikkprosessert mat som f.eks. pølser er mye billigere, men også usunn. Det her synes jeg vi må gjøre noe med. Kan det være en idé at myndighetene hjelper til på noen måte?
Jeg har ingen løsning, men det bekymrer meg at flere generasjoner vokser opp på fabrikkprosessert mat som inneholder mer av både salt og fett enn det vi har godt av.
Jeg ønsker meg et godt utvalg av kjøtt og fisk til en pris som alle kan ha råd til.
Livssynsnøytrale seremonirom
Humanismen fremmer likeverd for alle. Derfor respekterer vi trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Human-Etisk Forbund (HEF) ønsker likebehandling i forhold til Den norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
Det er ingen som ønsker å frata noen deres kristne tro, verdier eller seremonirom, vi ønsker å bli likebehandlet.
Derfor er det så viktig med offentlig tilgjengelige livssynsnøytrale seremonirom der alle kan møtes til sorg og glede i alle livets faser.
Argumentet i mot er som regel: Er det så farlig med kristne symboler da?
Jeg vil snu litt på det: Er det greit for kristne å holde for eksempel en begravelsesseremoni under jødiske eller muslimske symboler?
Jeg mener vi har en rett på nøytrale seremonirom for å ivareta verdigheten til de som ikke deler vårt eget livssyn. Så lite egoistiske synes jeg vi bør være.
https://www.jarlsbergavis.no/livsynsapne-seremonirom-i-holmestrand-kommune/o/5-26-393108