Harry Belafonte sings the blues

https://youtu.be/8k4-BysC8ek

Februar i Norge er en måned fylt med ustabilitet, både værmessig og følelsesmessig.

På den ene siden har vi vinterferien, en tid for avslapning og familiekvalitetstid, men på den andre siden kan været være grått og trist, noe som kan føre til vinterdepresjoner for mange.

I tillegg til været, har februar også en tendens til å føle seg uendelig lang, spesielt for de som har vinterferie. Dager føles som uker, og uker føles som måneder.

Men det er også en tid for å ta seg av seg selv og sitt eget velvære. Det er en mulighet for å sette av tid til å gjøre ting man har utsatt, som å lese en bok eller ta seg av kroppen sin med trening og god mat.

I tillegg til å ta vare på seg selv, er februar også en tid for å støtte andre. Mange mennesker kan oppleve vinterdepresjoner og ensomhet, så det er viktig å være en støtte for våre kjære og kolleger.

Alt i alt, selv om februar kan føles utfordrende, er det også en mulighet for vekst og utvikling. Vi må ta vare på oss selv og støtte hverandre gjennom denne grå måneden, slik at vi kan komme styrket ut på den andre siden.

Kilde: https://chat.openai.com/chat

Så godt det er med tradisjonsrik mat, spesielt middagsretter som vi har hatt med oss fra barndommen.

Mange av de tradisjonelle hverdagsrettene var laget av «restemat» og avskjær som kostet mindre enn hele og ferske kjøttstykker.
Den gangen ble hele dyret brukt, ikke bare de flotteste biffene og stekene. Heldigvis har vi gått tilbake til dette de siste årene, nå er mange blitt mer bevist på forbruket vårt.
Salting og røyking var to av metodene som ble brukt til konservering av mat før vi fikk kjøleskap og frysere. På 80 og 90 tallet tror jeg mye av saltingen ble gjort av kjøtt som ikke ble solgt som ferskvare, altså det som nesten har «gått ut på dato» Derfor var ikke dette så dyr mat for de fleste.

Men hva har skjedd?

Ta for eksempel lettsaltet sideflesk og lettsaltet torsk.
Det koster ca 230 kroner for en kilo …230???
En bit beregnet til 4 porsjoner koster altså 90 kroner, da er det ikke billig mat lenger.
Spekesild var også regnet som «fattigmannskost» før, men nå koster en pakke på 250 gram ca 38 kroner, det er 152,- pr. kilo. Er det noen som kan påstå at dette er billigmat?

Det er flere eksempler på mat som var billig før, men nå er dyrere enn det mange familier har råd til.
Fabrikkprosessert mat som f.eks. pølser er mye billigere, men også usunn. Det her synes jeg vi må gjøre noe med. Kan det være en idé at myndighetene hjelper til på noen måte?
Jeg har ingen løsning, men det bekymrer meg at flere generasjoner vokser opp på fabrikkprosessert mat som inneholder mer av både salt og fett enn det vi har godt av.

Jeg ønsker meg et godt utvalg av kjøtt og fisk til en pris som alle kan ha råd til.