Kan ikke sittende styresmakter kritiseres?

Denne uken har saken om Justisministeren fått en uventet vending, samboeren er siktet for selv å ha tent på familiens bil.

Hun har selv gått sterkt ut i sosiale media og påstått at det er et lite teaterstykke som er årsaken til terroren mot hennes familie. Et teaterstykke som er sett av noen få hundre mennesker i løpet av høsten 2018.
Jeg viste ikke om dette stykket før hun gikk til angrep på det for å ha fotografert huset deres og brukt dette bildet i oppsetningen.

Det som er mest skremmende er uttalelsen til Statsministeren om at skuespillerne og teaterdirektøren, som alle sammen har fått massive trusler og hets mot seg, må roe seg ned og ta seg sammen. De har vist skylden sjøl i følge Statsministeren?

«– Jeg tenker at de som har laget stykket, må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politiker, selv om man putter det inn i en kunstnerisk ramme eller i et satirisk program»

Nå er skuespillerne og teaterdirektøren siktet for å ha krenket privatlivets fred.

Nazistene klarte ikke stoppe teatrene under 2. verdenskrig. Leif Juster var en av de modige teaterdirektørene som trosset overmakta og fikk fram galskapen hos de som styrte landet i de årene.

Skal Solberg-regjeringen strupe ytringsfriheten og nekte ytringer som kritiserer politikken deres?
Skal myndighetene nekte ytringer som viser galskapen hos rasister og andre radikale?

Jeg bare spør; hva skjer med ytringsfriheten når Statsministeren blander seg borti et teaterstykke som kritiserer rasistiske holdninger i samfunnet vårt?